Oh shit, it's på norsk!

Ja, sannelig er det det. Alt sammen, inkludert dama bak kassa, og nå heter det plutselig "hi dåkk kræmfløiti?" og ikke "tienen crema para batir?". Rart. Jeg savner spansk allerede. det er så mye kulere å be om en cappuchino, cargado por favor en dobbel cappuchino. Meksikanske priser hadde jeg heller ikke sagt noe på om hadde imoptert seg hit, i alle fall til en jobb skulle finne på å fall emin vei.

Flyturen til Amsterdam var lang, men overlevelig, da jeg hadde tre seter for meg selv. Rare filmer, og flyvertinner som vekker meg fordi flyet skal turbulensere akkurat i det jeg har sovna, men alt i alt, det kunne vært verre. Ventetiden på Schipol derimot, var helt ufordragelig med høydesyke/jetlag og tre oppkastrunder. Æsj. Kjøpte bok om Midtøsten, og følte meg intelektuell. Mamma og pappa på flyplassen, og vente på Rannveig og Sebastian. Døgnrytmeproblemer og alt for mye kaffe til tross, første natt alene (som riktignok bare varte i 4 timer) gikk i orden, sånn ca. i alle fall. Men jeg skal ærlig innrømme jeg er glad jeg deler soverom med Åsmund over Nyttår.

Nå er jeg på Midt-i-Seter og driver harde forsøk på å snu døgnet, og dessuten få i meg mest mulig norsk julemat, que rico! Alle tantebarn har samlet sine vakre anledet på samme sted, og jeg er i total tanterus, oioi, så fine de er! Og så store de har blitt! Alle fine søsknene mine er her også, det er i alle fall gøy når Rannveig og Anne-Berit husker at det er fantastisk gøy å gå bror klok på nervene. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, og er litt utslitt samtidig. Men å så fint.

Og nå kan jeg ikke mere. Nå kan jeg ikke mere. Nå kan jeg ikke punktumfinale.blogspot.com mere, punk-punktumfinale mere. Nå kan jeg ikke mere. Takk for meg, og Godt Nyttår.